Augustin av Hippo

1600-Augustine-HippoAugustin av Hippo, eller St. Augustin som han kalles i de katolske og ortodokse kirkene, var en av den tidlige kristendommens viktigste kirkefedre. I tillegg regnes han som en av verdenshistoriens betydeligste filosofer og forfattere, en ubestridelig del av den vestlige kanon. Hans innflytelse på kristendommen var sterk gjennom hele middelalderen og for så vidt helt frem til i dag. De mest kjente verkene til Augustin er Om Gudsstaten og hans selvbiografiske Bekjennelser.

Augustin var biskop i Hippo, en nå forlatt by som ligger i Nord-Afrika, nærmere bestemt i det som nå er Algerie. Den gangen var det imidlertid del av den romerske provinsen Numidia. Augustin var med andre ord en viktig person innenfor Romerriket, som hadde blitt kristent i hans levetid. Han levde fra år 354 til 430.

Augustin ble dypt påvirket av ulike religiøse og intellektuelle strømninger i et rike i oppløsning. Han beskjeftiget seg i ung alder særlig med den manikeiske religion som ser verdens som en evig kamp mellom godt og ondt. Augustin ble også påvirket av den hellenistiske nyplatonismen, en idealistisk og filosofisk religiøsitet formulert av Plotinus. Først i 386, da han var 32 år gammel, ble Augustin omvendt til kristendommen og deretter døpt. Denne store kirkefaren levde med andre ord sine formative år som hedning.

Den unike bakgrunnen til Augustin gjorde det mulig for ham å utvikle nye og interessante tilnærminger til teologi, filosofi, og historie. Han var blant annet med på å uttrykke hva arvesynd er for noe, og hvorfor den har betydning for menneskers liv og frelse. Samtidig hadde han mye å si om samfunnet og staten, og bidro blant annet til teorien om rettferdig krig som var en viktig del av kristen tro etter hans tid.

Augustin har en så spesiell stilling innenfor kirkehistorien delvis fordi han ble den som måtte forklare verden hvorfor det store og historisk uovervinnelige Romerriket kom til å gå nedenom og hjem like etter at kristendommen ble akseptert som statsreligion. Han utviklet læren om de to byer eller stater, hvorav den ene tilhørte Gud og den andre var jordisk. Slik Augustin så det, var det mer eller mindre uvesentlig for en kristen at et jordisk rike falt sammen. For den kristne mann og kvinne var det nemlig bare himmelen og livet etter døden som hadde virkelig betydning og mening.

I den katolske kirken regnes Augustin for å være en helgen, og det samme er tilfellet med ortodokse kristne og i den anglikanske kirken i Storbritannia. Han regnes også som en av de store læremestere, og har gitt sitt navn til den viktige Augustinerordenen. Augustin er dessuten skytshelgen for intellektuelle som teologer og forleggere, og til og med for dem som brygger øl.

Det er imidlertid ikke bare disse kirkene som ser på som Augustin som viktig. Martin Luther var selv en augustinermunk før han vendte seg bort fra katolisismen (eller ble lyst i bann, kan man si), og mente at Augustin var den viktigste teologen siden Paulus. Selv blant ateister regnes Augustin gjerne som den fremste filosof i perioden mellom Aristoteles og Thomas Aquinas – en periode på 1 500 år.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *