Finans i jødedommen og kristendommen

istock_000023265222_large_1I Europa har jødene svært lenge vært forbundet med finanssektoren i økonomien. Det samme er for så vidt tilfelle i dag, både i Europa og i USA – jødene er sterkt overrepresentert i finansiell virksomhet.

Årsakene til dette finnes i antikken og middelalderen. Fra ganske tidlig ble Kirken overbevist om at Bibelen måtte tolkes slik at det var ugudelig å kreve renter. Dette sto i motsetning til Talmud, en viktig jødisk tekst som ikke er del av det Gamle Testamentet. I Talmud er det forklart hvordan et økonomisk system kan bygges opp gjennom et kredittmarkeder som gjør det enklere å investere i eiendom og næringsvirksomhet. For kristne, derimot, var denne veien i utgangspunktet stengt.

Løsningen for kristne herskere ble dermed mer eller mindre å tvinge jødene til å bli långivere, slik at de kunne ha tilgang til kreditt for sine kriger og næringslivet også kunne bli mer funksjonelt. Til gjengjeld tolererte kirken og staten jødenes religion, og de ble ikke forfulgt eller brent på bålet av offentlige myndigheter slik som kristne kjettere ble. Samtidig beskyttet herskerne og de geistlige også i nokså stor grad jødene mot den kristne befolkningens hat og vold, som blusset opp gjentatte ganger opp gjennom årene. Disse tidvise angrepene ble i Øst-Europa gitt navnet “pogrom”. Kirken utviklet imidlertid samtidig den klassiske teorien om toleranse, som gikk ut på at enkelte praksiser må kunne tillates fordi det vil være mer ufordelaktig for samfunnet å få slutt på dem. Jødene og deres religionsutøvelse var et eksempel på dette.

Jøden var som regel en klassisk middelmann i økonomien. Han fikk låne penger av fyrster og adelsmenn, og lånte dem bort igjen til bønder og håndverkere. Rentene var som regel svært høye, så mye som 30 eller 40 prosent var helt vanlig. Med andre ord langt høyere enn selv dagens forbrukslån! Dermed ble det også vanskelig for bøndene å betale tilbake, noe fyrster og adelsmenn gjerne mente var jødenes feil. Jødene var imidlertid avhengige av høye marginer for å verne seg mot makthavernes vrede. Gikk de tom for penger, kunne de fort bli drept – og ingen ville bry seg særlig mye om det, annet enn dem selv.

En av de mest vellykkede mellommennene gjennom alle tider var Mayer Rothschild, som jobbet mye med hertugen av Bayern (noe forent Tyskland fantes ikke på denne tiden). Rothschild utviklet det man kalle internasjonal finans gjennom å sende sine fem sønner til ulike deler av Europa for å drive med utlån. Systemet var basert på tillit, og tilliten var til stede nettopp fordi de alle var medlemmer av samme familie. Dette bidro til at jødiske familier også fikk stor innflytelse i den moderne finansverden, selv om de kristne lovene mot åger etter hvert ble satt til side.

Rothschild-familien mistet alt som følge av nazistenes forfølgelse, drap og plyndring av de europeiske jødene. Siden har de bygget seg opp igjen, og blitt viktige innenfor finansverden. I motsetning til det som blir påstått av en del standhaftige konspirasjonsteoretikere, er de imidlertid på ingen måte så store som de var, og har ikke noe slags herredømme over finansens verden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *