Jødiske sekter i antikken – inkludert kristendom

2163I det første århundre, etter at Jesus hadde blitt korsfestet, fantes det en rekke forskjellige mindre sekter innenfor jødedommen. Kristendommen var en av disse, blant de andre var for eksempel fariseerne som mange sikkert har hørt om. Selotene er en annen kjent gruppe. At både fariseer og selot i dag mer eller mindre fungerer som allmenne skjellsord antyder nettopp at kristendommen på lang sikt var den sekten som vant frem og fikk skrive historien, i hvert fall i Europa. Andre jødiske sekter inkluderte sadukeerne og essenerne.

Etter at romerne ødela det andre tempel i Jerusalem i år 70, endret situasjonen seg. Flere av sektene gikk under jorden eller forsvant helt. Kristendommen overlevde, tross forfølgelse, men brøt på dette tidspunktet seg endelig løs fra den jødiske tilhørigheten og ble en helt ny og separat religion. Paulus hadde allerede lenge før dette argumentert for at kristendommen var en religion for alle, ikke bare for dem som var av jødisk avstamning.

Den andre sekten som overlevde, men opprettholdt den jødiske tilhørigheten, var fariseerne. Dermed ble fariseerne den sekten som fikk ansvar for jødedommens videre utvikling. Denne utviklingen ble kraftig komplisert av at jødene spredte seg over et stort geografisk område samtidig som de var relativt fåtallige.

På sikt dannet det seg fire hovedgrupper av jøder. De mest kjente i dag er ashkenazi, som er jødene i Mellom- og Øst-Europa og ble forsøkt utryddet under andre verdenskrig. Mange kjenner sikkert også til de sefardiske jødene, som hadde sin tilknytning på den iberiske halvøy og i Nord-Afrika. Den eminente filosofen Baruch Spinoza hadde en slik bakgrunn. Blant de mindre kjente jødiske grupperingene finner man Beta Israel, som er de etiopiske jødene, og jemenittiske jøder som tradisjonelt har holdt til nær Rødehavet, lengst sør på den arabiske halvøy. Det er viktig å understreke at her dreier det seg ikke hovedsakelig om sekter eller religiøse forskjeller, men heller etnisitet og kultur. Den geografiske dimensjonen er mindre viktig nå, fordi de fleste jødene har flyttet enten til Israel eller USA.

Selotene, som har fått et slikt dårlig rykte i ettertiden, var militante jøder som ikke nødvendigvis var så religiøse, men først og fremst fiendtlige mot romersk herredømme i Israel og Judea. I jødisk historie blir de gjerne betraktet som villmenn som var uvillige til å bruke kompromiss eller diplomati som virkemidler, og satte seg opp mot rabbinernes autoritet. De får gjerne mye av skylden for at romerne ødela templet etter den store oppstanden mellom 66 og 70. En egen undergruppe av Selotene, kalt Sicarii, var visstnok helt spesielt voldelige og aggressive av seg. De var troende til å drepe ikke bare romere, men også alle som samarbeidet med dem eller hadde noe med å gjøre, eller var mot krigen.

Noen religionshistorikere har hevdet at selveste Paulus opprinnelig var en av selotene, og at det var bakgrunnen for at han før sin omvendelse til kristendommen var slik en kompromissløs og voldelig mann, som forfulgte kristne. Dette er imidlertid ikke bekreftet og kan sannsynligvis heller aldri bli det i fremtiden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *