Hei, og velkommen til denne bloggen! Her får du alt du kan tenke deg av informasjon om jødedommen og kristendommen i historisk og teologisk lys, som vil gi deg et inntrykk av hva jødedommen var da Jesus levde og hvordan kristendommen utviklet seg til en egen religion i tiden etter hans død.

Kristendommen var en marginal og utsatt religion i ganske lang tid etter Jesu liv og virke, ja faktisk helt frem til 300-tallet da keiserne av Romerriket etter hvert omfavnet religionen og gjorde den til statsreligion med klart definerte dogmer. Like etter ga den legendariske kirkefaderen Augustin kristendommen det filosofiske fundamentet som den trengte for å dominere den europeiske tankeverden i de mer enn tusen år som fulgte.

Snakker man imidlertid om den virkelige tidlige kristendommen og den tidligste urkirken, snakker man om de trosforestillingene og organisasjonene som fantes før det viktige kirkemøtet i Nikea i 325, som ga kristendommen en mer omformet og offisiell form.

De første kristne var alle jøder. Historikerne bruker gjerne tilnavnet “jødiske kristne” på disse menneskene, som spredte evangeliet i den første tiden. Sannsynligvis brukte de i begynnelsen helst arameisk, men snart ble også gresk tatt i bruk fordi det var det dominerende kulturspråket i det østlige Middelhavet (til tross for at romernes språk var latin). Formidlingen fant fra starten av utelukkende sted muntlig.

Senteret for den tidligste kristendommen synes å ha vært Jerusalem, og lederne var blant andre Peter og Jesu bror Jakob. Apostelen Johannes, som senere skrev den kontroversielle Johannes’ Åpenbaring, var også viktig i denne perioden. Han ble sagt å være favoritten til Jesus mens han vandret på jorden.

Senere ble Paulus, som du kan lese mer om her på bloggen, en svært viktig figur i spredningen av kristendommen. Noen går så langt som å kalle Paulus for kristendommens grunnlegger. Det er fordi han får æren for å gjøre kristendommen til noe mer enn en jødisk sekt, ved å insistere på at Kristus kom til jorden for alle menneskers frelse. Paulus ble også den mest innflytelsesrike av alle forfatterne som bidro til det som etter hvert ble Det nye testamentet. Under Paulus innflytelse og også som følge av den harde krigen mellom romere og jøder endret jødedommen seg kraftig. Fariseerne ble totalt dominerende, kristendommen ble skilt ut som egen religion, mens de andre sektene i det store og hele døde ut.

I århundrene som fulgte har det alltid vært kontroversielt med forholdet mellom Det gamle testamentet, som jødiske kristne også fulgte i den første tiden etter Kristi korsfestelse, og Det nye testamentet som ble til noen tid senere. Paulus la grunnlaget for en ny teologi med utgangspunkt i livet til Jesus heller enn i Moseloven, og noen ser på dette som et avgjørende brudd med den jødiske tradisjonen. Det er imidlertid ikke på noen måte slik at dette er gjengs kristen oppfatning, snarere er det oftere ønsketenkningen til mennesker som ikke selv er kristne men oppfatter deler av Det gamle testamentets lære som ubehagelig. For å forstå den kristne religion må man imidlertid ha oversikt over både den jødiske og den spesifikt kristne arven.