Pauli rolle i den tidlige kristendommen

urn-cambridge.org-id-binary-20161004151653074-0238-9781316274989-fig18_1Paulus er en av de viktigste personene som var involvert i å legge grunnlaget for kristendommen etter at Jesus var død. Han var ikke en av disiplene til Jesus, men regnes likevel blant apostlene. Paulus var noen år yngre enn Jesus, født rundt år 5, og levde etter de beste estimater frem til mellom 65 og 70.

Noe av det viktigste med Paulus var at han både var jøde og romersk borger. Det gjorde det mulig for ham å forkynne den nye religionen til både jødiske og romerske publikum, og han bidro til at kristendommen ble en religion for alle heller enn bare en ny variant av jødedommen.

I følge tradisjonen og Det nye testamentet, var Paulus, eller Saul som han opprinnelig het, i utgangspunktet en av dem som jobbet med å forfølge og slå ned på kristendommen, og å straffe de kristne. Han skal ha vært på jakt etter kristne da han red fra Jerusalem til Damaskus, og der fikk et syn der Jesus viste seg for ham. Dette synet gjorde ham blind i tre dager, før han ble helbredet av en kristen, Ananias, som bodde i Damaskus. Etter denne opplevelsen forandret Paulus seg, og han begynte selv å forkynne om Jesus som frelser og konge. Store deler av Det nye testamente omhandler derfor hans arbeid for den nye religionen og de instruksene han sendte ut til de forskjellige kirkene han var med på å grunnlegge.

Rundt halvparten av bøkene i Det nye testamentet har i følge tradisjonell kanonisk beskrivelse vært sett på som Pauli verk, men de siste par århundrene har stadig nye undersøkelser blitt gjort for å komme til bunns i hvem som har forfattet hvilke deler. Nå mener at Paul helt sikkert har skrevet halvparten av de delene som han tidligere har fått æren for, men det har oppstått en del tvil om de resterende delene. De aller fleste lærde mener nå at for eksempel brevet til hebreerne ikke på noen måte kan ha blitt skrevet av Paulus.

I andre tilfeller er ikke tilknytningen til Paulus helt forsvunnet, men man mener for eksempel at etterfølgere av Paulus kan ha etterlignet eller videreført hans arbeid etter at han var død. Dette reiser imidlertid likevel ganske store og alvorlige spørsmål om hvem det eventuelt da var som skrev disse delene av Bibelen, hvis det ikke var Paulus. Her er det mye interessant å ta fatt i, dessverre har det lett for å bli litt spekulativt.

Brevene til Paulus er blant de viktigste religiøse skriftene gjennom alle tider, og er helt sentrale kilder for den kristne teologi og liturgi. Både katolske, protestantiske og ortodokse kristne er sterkt inspirert av Paulus og har oppkalt utallige kirker og andre bygg eller organisasjoner etter ham. Særlig har hans idee om at det er tro og ikke gjerninger som er det sentrale i religionen fått en overordentlig innflytelse i den vestlige kulturkrets. Det er denne ideen som gjør at Vestens mennesker forbinder religiøsitet først og fremst med tro og overbevisning, selv om religion ellers først og fremst har med ritualer og moral å gjøre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *