Qumran og Dødehavsrullene

qumran_cave4_fjenkins_040808_157tQumran er et sted på Vestbredden, styrt av israelske myndigheter som har anlagt en nasjonalpark rundt det viktige arkeologiske funnstedet som er kjent for de fleste som er interessert i bibelsk arkeologi og historie. Det ligger nært Dødehavet og den israelske bosettingen Kalya. Her lå det en hellenistisk bosetting fra det andre århundre før Kristus, som antakelig ble ødelagt under romernes krig mot jødene i andre halvdel av det første århundret av dagens tidsregning.

Årsaken til at stedet er kjent er selvfølgelig at det var her de sagnomsuste Dødehavsrullene ble funnet. Utgravningene der ble i hovedsak gjennomført på 1950-tallet, men pågår sporadisk den dag i dag.

Dødehavsrullene er en samling av nesten 1 000 manuskripter som er funnet i hulene rundt Qumran siden 1946. Disse rullene stammer fra den tiden den lå en bosetting der, og kanskje i noen grad litt før. Radiokarbonmålinger (halveringstid), paleografisk datering, og mynter fra den aktuelle perioden forteller alle samme historie om dateringen. Noen ganger inkluderer man også andre funn under det som kalles Dødehavsrullene, men i snever forstand er det altså snakk om det som er funnet ved Qumran.

Med unntak av noen små amuletter er dette de tidligste bevarte kildene som tilhører den Hebraiske Bibelens kanon. Rullene inneholder også annet materiale som ikke tilhører dagens kanon, men som tydeligvis hadde en tilknytning til jødedommen slik den faktisk eksisterte i tiden rundt Kristi liv og død. Dette gjør at disse rullene er blant de viktigste kildene og dokumentene av religiøs art som noen gang er funnet.

De fleste av manuskriptene er skrevet på hebraisk, men noen er også på gresk eller ulike dialekter av arameisk. I det større området er det også funnet tekster på latin og arabisk fra noe senere tid. Det meste er skrevet på pergament, men det finnes også papyrusruller.

Hvem som skrev disse manuskriptene er ikke klart for oss i dag. Lenge ble det trodd at det var Essenerne, en sterk sekt på denne tiden, som sto bak. I senere tid har det imidlertid også blitt lansert andre kandidater. Manuskriptene er rimeligvis i ganske dårlig forfatning etter å ha ligget i disse hulene i to tusen år, og kan være vanskelig å identifisere og forstå.

Noe av det mest interessante med disse rullene er at under halvparten av materialet regnes som del av jødenes hellige skrifter i dag. Mesteparten er enten tekster som ikke kom med i Torahen, eller har en sekterisk tilknytning som ikke er fullt ut forståelig i dag. Den siste gruppen tekster gjør rede for en rekke regler og syn som ikke er del av dagens jødedom på noen måte. Med andre ord demonstrerer dette unike funnet både brudd og kontinuitet i jødedommens historie.

Det høres kanskje litt rart ut at alle disse rullene plutselig ble funnet i ulike huler etter flere tusen år, men dette har sammenheng med en gammel jødisk skikk som heter genizah. Genizah går ut på å samle opp hellige dokumenter i spesielle keramikkbeholdere som begraves enten i bakken eller nettopp i slike huler.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *