Theodosius den store

OlympiaTheodosius den store er kanskje et ukjent navn for de fleste, men har er faktisk på mange måter en av de viktigste herskerne som har levd i verdenshistorien. Årsaken er fremfor alt at det var han som gjorde kristendommen til den offisielle religionen i Romerriket, og dermed sikret dens utbredelse og dominerende stilling i Europa i århundrene som fulgte.

Theodosius den stores navn var Flavius Theodosius Augustus, og han var født i år 347. I 379 ble han romersk keiser, den siste til å styre både den vestlige og den østlige delen av riket. Etter ham ble det et Vest-Romerrike med hovedstad i Rom (Roma) og et Øst-Romerrike med hovedstad i Konstantinopel.

Mye av regjeringstiden til Theodosius den store, som varte frem til 395, gikk med til hans gjentatt forsøk på å nedkjempe goterne og andre fiendtlige folkegrupper som romerne så på som barbarer. Han lyktes ikke i dette, og på slutten av hans styre hadde de etablert seg innenfor Romerrikets tradisjonelle grenser, sør for elven Donau. I tillegg til de harde og vanskelige kampene mot goterne måtte han også til stadighet gå til krig mot utfordrere innad i Romerriket som gjorde krav på hans keisertrone.

Theodosius huskes ikke bare for sin omfavnelse av kristendommen, men også for sin brutale kamp mot andre religiøse uttrykk. I hans tid ble noen av oldtidens fremste skatter, som de hellenistiske templene i Delfi og Alexandia, ødelagt og revet, uten at han hevet en finger for å stoppe denne vandalismen. Han sørget også for å oppløse Vestalinnenes Orden i Rom, og angrep og avskaffet de olympiske leker fordi han mente de var ugudelige.

Da Theodosius innførte kristendom som statsreligion, hadde tidligere keisere allerede beredt grunnen. Først og fremst var det Konstantin, som et halvt århundre tidligere hadde vendt om til den kristne tro og sammenkalt kirkemøtet i Nikea. Dette kirkemøtet etablerte det grunnleggende prinsipp at Jesus var fullt på høyde med Gud Fader, og definerte dermed de såkalte arianerne som kjettere. Kontroversen rundt Arius og hans påstander om at Jesus var underlegen Gud Fader fortsatte imidlertid. Andre kristologiske forståelser ble også fremlagt av diverse teologer.

Keiseren Valens hadde vært noe vaklende i synet på forholdet mellom Faderen og Sønnen i kristen teologi, og funnet et slags kompromiss mellom det offisielle syn og Arianismen tiltalende. Theodosius, derimot, ville ikke på noen måte akseptere noen nedvurdering av Jesus. I en offisiell erklæring kunngjorde at alle som gikk i mot dette synet skulle ses på som gale, idioter, og kjettere. Han forklarte også at staten ikke lenger ville støtte opp om hedenske ritualer og seremonier, eller tillate deres festivaler.

Med dette hadde Theodosius tatt et klart standpunkt, som brøt med den gamle toleransen som i det store og hele hadde hersket i Romerriket så lenge man ikke – som de kristne – utfordret keiserkultusen. Religiøs forfølgelse ble viktigere enn den hadde vært blant polyteister som ikke brød seg så mye om en ny gud fra eller til. Det viktigste var likevel at Theodosius sikret den katolske kirke en unik posisjon som den skulle bevare i over 1 000 år.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *